Buonanotte

Om kvelden setter vi oss i fluktstolen ute i hagen. Sommer som vinter. Emma har ikke tid til å vente til jeg har satt meg, før hun kravler opp på fanget.

Så sitter vi der og funderer over livet. Hun tenker nok mest sannsynlig på hvordan den firfislen slapp unna i dag også. Og det til tross for at hun stirret på det smutthullet i evigheter. Jeg, på dagen som nesten er forbi, og alt det som skjer i verden. Tenk at noen lever i et inferno, når det er så stille og fredelig her.

Av og til stikker Emma nesen i været. En duft farer forbi. Kanskje er det reven. Eller et villsvin som ikke langt unna graver etter røtter. Eller kanskje er det bare naboens katt på frierføtter.

Så legger hun hodet bakover og ser på meg som om hun sier, nå koser vi oss fælt. Og jeg må nesten gråte en skvett, for allerede er hun ni år og et hundeliv er så kort.

Vi kikker på stjernene igjen. Kanskje får vi øye på et stjerneskudd. Det har skjedd før. Da kan vi ønske oss noe. Eller kan vi det? Vi som allerede har så mye..

Jeg tenker på tiden som går så fort, og stikker nesen en ekstra gang ned i varm hundepels. Jeg skal iallefall ikke angre på at vi ikke koste nok.

På tide å ta kvelden. Så sier vi buonanotte, sov godt, vi ses i morgen.

til felles..

Han trasker kilometer på kilometer i stekende sol, og bena synker ned i sanden for hvert skritt han tar. Jeg ligger under en parasoll og lurer på om jeg skal ta meg et bad, eller kanskje jeg bare skal snu meg. Han spør  om jeg vil kjøpe et strandhåndkle. Indisk bomull, beste kvalitet. «Nei takk, jeg har», sier jeg. Det er dessuten nesten helt likt det han selger. «Mitt er større», sier han.» Og det er jo hull i ditt». «Du har rett i det» sier jeg, «det er hunden sin feil». Han ler. «Du er ikke italiensk», sier han.  «Det ser jeg på ansiktet ditt». «Jeg er norsk», sier jeg. Han er fra Bangladesh. Og plutselig har vi noe til felles. To «stranieri» (utlendinger) som bor i samme by. han i fem år og jeg i ni.

Dessuten snakker vi samme språk, litt gebrokkent italiensk, som vi begge roser den andre for å ha lært seg. Han viser meg strandhåndklærne sine en siste gang før han sier. «Jeg har disse fargene her, men jeg liker ditt bedre. Vakker farge. Ciao!»

Det begynner å lysne..

Det har blitt lenge mellom innleggene i det siste. Jeg har rett og slett følt meg litt uinspirert. Ikke hatt noe særlig å melde hjem om. Tenkt mye på hva jeg skal bli når jeg blir stor. At jeg burde finne meg en hobby, og ikke bruke så mye tid på ingenting. Hva ER egentlig meningen med livet.

Det skjer hver vår. Allergi. Det er ikke bare det at det klør infernalsk både her og der, og at det rennes og nyses. Nei, det er mer det at man føler seg så innmari tung i kroppen og tåkete i hodet. At man må skikkelig «konse» for å komme seg «uskadet» gjennom dagen.

Men nå begynner det å lysne i toppen, og det er lettere å komme seg ut av sengen om morgenen. Jeg føler meg rett og slett mindre «blæ».

Ny uke, nye muligheter. God mandag!

Sex, lies and videotapes..

 Pontineøyene ligger ca en times båttur fra Terracina (med hurtigbåten). Øya Zannone er nasjonalpark, og jeg antok at det mest spennende som hadde skjedd der, var en og annen slosskamp mellom sauene som lever der. Men der tok jeg skammelig feil. Jeg hadde aldri hørt om markien, ei heller om hans ville fester som endte i tragedie.
Vel den enes død den andres brød. Nå arrangeres det guidede turer til øya, der du får se det som er igjen av villaen der det hele utspant seg, og høre historien om Zannones dystre hemlighet.
Selv synes jeg nok det er mer spennende å se på villsauene som hopper fra knaus til knaus oppe i de bratte fjellsidene, men hver sin smak. Historien om markien kan du lese HER

Søndag

Jeg har tilbrakt søndagen i eget selskap. Det er ikke noe dårlig selskap det altså. Jeg trives ganske godt med meg, jeg. Den eneste gangen jeg har vært skikkelig lei av meg selv, var nok det første året jeg bodde her. P jobbet mye, og jeg hadde ikke så mye å ta meg til. Da måtte jeg rett som det var si til meg selv at nå har jeg fått nok av selskapet ditt. Så begynte jeg å jobbe. Det var nok bra..
Men tilbake til denne søndagen. Jeg snørte på meg joggeskoene, stappet musikk i ørene og kameraet i vesken, og gikk meg en lang tur.
Det er ikke så ofte jeg tar turen ned til havnen, og ut langs moloen. Men jammen er det fint der. Man ser byen fra en annen vinkel, omgitt av hav og fjell. Med solen i ansiktet, vind i håret og musikk i ørene gikk jeg av meg litt «gruff» og frokosten jeg inntok på bar.
Rett og slett en fin søndag, med mye frisk luft og godt selskap. Om jeg skal si det selv..

Påskegjester

I dag har jeg gjort klart til årets første utleiegjester. Skikkelig vårrengjøring. Pluss at jeg har hengt opp en hylle på badet, plantet litt på balkongen, og gjort litt annet småtteri. Timene flyr når man driver og pusler. Men «casa Emma» er klar for sesongen.
Når det gjelder navnet casa Emma, så er det altså vanlig å gi husene et navn her nede. Noen kaller det opp etter kona, stedet det ligger, barna… Jeg har kalt det opp etter bikkja. Så sånn er det.

Soverom 1.

Soverom 2.

 Flere bilder, og mer info finner du HER

I pose og sekk

Forskning sier at selv korte turer ute i naturen er bra for helsen. Både den fysiske og mentale. Turer i naturen gir lavere boldgjennomstrømning til de deler av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringer og negative tanker. At samvær med dyr har en rekke positive effekter på oss er også kjent. Blant annet lavere blodtrykk og redusert produksjon av stresshormoner.
Da er det jo ikke rart at jeg føler meg bra etter en blomsterplukketur med de firbente som turfølge. Snakk om å få i både pose og sekk!
Det er riktignok i min egen bakgård. Men man trenger ikke å gå langt for at det skal være bra for helsen. T.o.m det å se på naturen skal være bra. Så værsågod. Litt bedre helse, i bildeform.

 Finn to katter.. Av og til må jeg kjefte litt på disse to, som ryker i tottene på hverandre.

 «You can run but you can’t hide, firfisle». Jo det kan de visst. Etter utallige turer har hun løpt etter, og lett under hver en sten. Men aldri fanget en eneste en. Heldigvis.

Og til slutt resultatet av turen:
En vakker bukett
Bedre helse
Null firfilsler.