Woody

Ikke vet jeg hva pusen, som holder til ved vår nærmeste matbutikk, heter. Men heretter kaller jeg ham Woody.

Det var bra jeg ikke skulle kjøpe pellets, for da hadde jeg kommet hjem uten.

No filter

Jeg har en firbeint vekkerklokke. Så selv om jeg ikke nødvendigvis trenger å stå opp så tidlig, så er jeg oppe i halv syv – syvtiden. Da synes hun nemlig at det er på å stå opp…

Men da får jeg med meg det vakre pastellmorgenlyset vi har om dagen. Fin start på dagen, i denne rare tiden vi lever i nå.

Hjemmelaget

Hjemmelaget av Benedetta, er kanskje Italias svar på «Trines matblogg»?

Enkle retter, og oppskrifter som skal være greie å følge selv om man ikke skjønner så mye italiensk. Dessuten så kan man jo bare Google.

Katter og krysantemum

I dag er det «la festa dei morti» altså « de dødes fest». Og som på allehelgensdag i Norge, besøker man gjerne kirkegården, og pynter på gravene med blomster og lys.

På kirkegården her i Terracina bor det en kattekoloni. Og personlig synes jeg det er koselig å se dem innimellom gravene. De får mat og stell av frivillige, og sover nok inne i kapellene når været er ruskete.

Her hviler pappaen til en venninne. Han var en katteglad mann.

Det bugner med krysantemum i både blomsterbutikker og på supermarkedene i denne perioden. I Italia er krysantemum «de dødes blomst», og brukes til å pynte graver med.

Ikke lenge etter at jeg hadde flyttet hit, kjøpte jeg en svær bukett gule krysantemum, som jeg satte på spisebordet. Endelig hadde jeg funnet «fredagsblomster» på supern! Mannen i huset lurte selvsagt på hvem som hadde «tatt kvelden»…

Oktober

Så var oktober over.Coronamessig har det gått den veien høna sparker. På oktobers siste dag, var det smitterekord her i Terracina. Det kommer nye og strengere regler omtrent hver uke, men dessverre har de foreløpig hatt liten ( eller ingen) effekt. Møkka lei av hele coronaen jeg. Men ikke annet å gjøre enn å bite tennene sammen, spenne på seg munnbindet, og smøre seg med et tjukt lag med tålmodighet..

Jeg startet måneden med en tur til Roma. Har knapt satt bena utenfor Terracina siden februar. Så det gjorde godt. Det ble et besøk på «La galleria nazionale di arte moderna e contemporanea.» Og nå som alle museer igjen er stengt, er jeg ekstra glad for at jeg tok turen.

Part of the art. That’s me.

Et bedre måltid, og bursdagsfeiring på « Le folaghe»

Høsten er nesten litt som en ny vår. Om sommeren er det ganske tørt og brunsvidd i olivenlunden. Men etter dager med regn og lavere temperaturer, er det på nytt grønt og frodig.

Det er sopptid, og gubben er ivrig sanker. Men i år har det vært dårlig med fangst. Men en og annen sopplunsj har det blitt, med «Pioppini». Det er en sopp som vokser på Poppeltrær.

Pioppini

Det graves jevnt og trutt i det romerske teateret i gamlebyen. Fra leiligheten min kan jeg følge med etterhvert som nye «seterader» graves frem.

Tid. Kjenner at jeg har litt mye tid om dagen…

«Vivian, har du tenkt på at i dag er det to år siden tornadoen?» Nabo Vincenza stikker hodet ut av kjøkkenvinduet idet jeg går forbi. Ja, hvem glemmer vel det. 29. oktober 2018, sitter som spikret i topplokket.. MEN aldri så galt osv. Fint har det blitt i via Sergio Galba.

My street

Gresskarsuppe

Denne uken er det gresskar på menyen igjen. Mandag var det gresskarrisotto til lunsj. I går var det høstgryte med gresskar og kalkun til middag. Og i dag lagde jeg gresskarsuppe til lunsj, og til middag blir det ovnsbakt kylling med gratinert gresskar.

Da får det holde for en stund..

Gresskarsuppen lagde jeg slik:

Skjær løk, stangselleri, poteter og gresskar i biter. Jeg surret først løken, et fedd hvitløk ,og litt chili, i olivenolje i en kjele. Så tilsatte jeg potetene og gresskaret og ca. en liter vann. Når det begynte å koke hadde jeg oppi en grønnsakskraftterning. Kok til alt er mørt, og gi suppen en omgang med stavmikseren. Smak til med salt og pepper. Jeg serverte med brød,gratinert med litt olivenolje og ost. Og selvsagt litt revet parmesan.

Jeg er ikke så nøye på mengdene av hver ingrediens. Og hvor mye vann man tilsetter kommer litt an på hvor tykk man vil ha suppen. Med en liter vann fikk jeg ca. 4 porsjoner med suppe.

Buon appetito!

Uken som gikk

Ukene flyr avgårde, samtidig som det føles som om tiden står stille. Smittetallene øker, også her i Terracina. Vi får stadig nye regler å forholde oss til, og munnbind skal nå på når vi «forlater hjemmet».

Den siste tiden har vi hatt mye vær, for å si det sånn. Haglskurer, kraftig vind, øsende regnvær, regnbuer, og nydelige høstdager.Det bærer ukens knips preg av.

Mandag. På vei inn fra havet. Det var heldigvis bare regn.
Tidlig en tirsdags morgen.
Tidlig en onsdagsmorgen
Torsdagslunsj. Orechiette med broccoli og salsiccia.
Fredag. På vår faste stein, i naboens olivenlund.
En tidlig lørdagsmorgen i gamlebyen.

Gresskarrisotto

Vi komposterer en del av matavfallet vårt. Og kompost blir til jord som vi sprer i bedet vi har under balkongen. Det er ikke så mye dyrkbar mark her på tomta. Det er mest stein og fjell. Men under balkongen har vi både sitron og appelsin tre. I vår plantet vi også et par kirsebærtrær og et «Nespole» tre.

Piero er veldig glad i artisjokker, så for noen år siden kjøpte han noen artisjokkplanter som har funnet seg godt til rette under appelsintreet. De gir oss noen «carciofi» måltider hver vår.

I sommer dukket det plutselig opp noen gresskarplanter under treet. Noen frø hadde blitt spredd sammen med kompostjorden, og vipps så hadde vi sådd gresskar. Og som de vokste!

Vi spiste «fiori di zucca» i alle varianter. Friterte, ovnsbakte, i omelett. You name it. Hver morgen hadde det sprunget ut nye gresskarblomster. Foruten å være svært vakre, så er de også gode å spise. Friterte gresskarblomster, fyllt med mozzarella og ansjos er ofte å finne på forrettmenyer.

Etterhvert var vi mer enn forsynte..

Blomster som ikke blir plukket, blir til gresskar. Og det er mange gode retter man kan lage av dem også. Risotto er en favoritt.

Du trenger:

  • Smør eller olje
  • Ris
  • Gresskar
  • Salsiccia
  • En skvett hvitvin
  • Grønnsakskraft
  • Løk
  • Kremost naturell
  • Parmesan

Start med å rense gresskaret, og skjær den i småbiter. Gjerne mindre enn det jeg har gjort. Sono un po pigra… ( jeg er litt lat). Til tre posjoner så brukte jeg omtrent halvparten av det jeg hadde kuttet i terninger.

Surr litt hakket løk i smør eller olje. Tilsett innmaten av salsicciapølsene ( jeg brukte en pr.person. Og får man ikke tak i det, så kan man jo feks. bruke godt krydret svinekjøttdeig ),og la det steke sammen. Tilsett så risen og rør til den har blitt blank. Tilsett så en skvett hvitvin, og la alkoholen koke bort. Ha i gresskarbitene, bland godt sammen, og begynn å tilsette grønnsakskraft litt og litt,til risottoen er ferdig kokt. Rør inn en skje eller to med kremost, og gjerne en klatt smør. Smak til med salt og pepper. Serveres med litt revet parmesan.

Man kan selvsagt også lage en variant uten kjøtt. Men husk at gresskaret er søtt på smak, og at man da kanskje må krydre litt ekstra. Bruk feks. chili og hvitløk og rosmarin.

Buon appetito!

Boktipset

Hvis du liker krim,og Italia, så er disse bøkene sikkert noe for deg. I bøkene til Donna Leon følger vi Commisario ( førstebetjent) Guido Brunetti, som løser kriminalsaker i Venezia. En død nattevakt i et av Muranos glassverk, og mistanke om at miljøgifter pumpes ut i Venezia kanaler, er bakteppet for historien i «Through a glass, darkly.»

Visste du foresten at kriminalsjangeren kalles «giallo», her i Italia? Altså gul ? I 1929 lanserte Mondadori forlag en krimbokserie som hadde gult omslag. Og dermed ble den hetende giallo.

« Che cosa leggi?»
« Un giallo.»