November

Dette går så det suser. Kun en måned igjen av dette hersens året.

November viste seg fra sin beste side, værmessig. Mange fine og ganske varme «jeg tror jeg må ta av meg jakken», dager. Det hjelper på humøret i denne tiden hvor det føles som om livet er på vent.

Her i Terracina hadde vi ny smitterekord i helgen. Nesten like mange på en dag, som vi hadde i hele vår. Ordføreren som i sine daglige facebookvideoer under lockdown, manet om forsiktighet og dette skal vi klare sammen, er nå smittet selv.

«Har du hørt hva som har skjedd her i «La Delibera?» Spurte svigertante. Området vi bor i kalles «La Delibera» etter kirken « Il santuario Maria ss della Delibera» som ligger her. «Mener du at butikken til Rosanna er stengt pga av corona?»sa jeg. Den ligger nederst i bakken vår, og minner om en gammeldags landhandel. Den er full av gammelt krimskrams, og et sted vi kjøper kun det mest nødvendige.

Piero hadde nemlig fortalt meg at den var stengt fordi barnebarnet til paret som driver den, var hjemme i karantene p.g.a. smitte i klassen. Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner.

At butikken holder stengt en stund er kanskje like greit. Etter en episode som skjedde under lockdown, sverget Piero på at han aldri skal sette sine ben der igjen. Vi manglet majones. P hev seg på mopeden og suste ned for å kjøpe. Han hadde glemt munnbindet, og fikk ikke slippe inn i butikken. Fair enough. Han freste opp igjen. På med munnbind, og ned igjen. Da han kom inn i butikken, betjente eieren uten munnbind. Hva grunnen var? Jo, det var i veien når han slikket på fingrene, for å åpne bæreposene til kundene. Ha!

Men det var altså ikke bare butikken, svigertante siktet til. Å nei hele området vårt var forpestet sa hun. Inkludert eierne av butikken. En messe i kirken, med en smittet prest, hadde sørget for det.

Men hysj. Det snakker man visst ikke om…

Presten ble svært dårlig, og klarte seg ikke. At man tjener han der oppe, bryr ikke dette viruset seg det minste om.

Det kan være greit å være klar over.

Nu vel. Mens vi venter på bedre tider, prøver jeg å glede meg over små ting i hverdagen..

Som disse blomstene, som det er masse av nå. Morsom ikke sant?
Klesvask. Andres. Ikke egen.
Pusekatter utenfor matbutikker.
Sukkulentene mine som er så frodige nå. I alle varianter. Jeg digger dem.
Nevnte jeg de firbente?

2 kommentarer om “November

  1. Hei !
    Det er lys i tunnelen nå. Vaksinen er på vei ! Litt skummelt det også med tanke på eventuelle bivirkninger, men håpet om å kunne komme tilbake til en tilnærmet normal tilværelse teller mer. ( Iallefall for meg ).
    Vi har alltid sett fram til å reise til Fondi i slutten av januar men iår venter vi til det er trygt.
    Det er ille å lese om antall smittede i Terracina, men vi måtte le av kjøpmannen din som tydeligvis ikke har skjønt så mye.
    Håper også at den avdøde presten ikke hadde hatt for mye kontakt med menigheten. Fikk litt dårlig samvittighet da jeg tok meg i å le av historien din. Det var jo tragisk med presten da….. !
    Kanskje jeg har utviklet en litt makaber sans for humor i disse tider.
    Ellers, som vanlig, flotte bilder.
    Hundene dine er nydelige.
    Gleder meg til neste Terracinaoppdatering !
    Ha det bra !

    Liker

    1. Hei! Ja, heldigvis! Og en normal tllværelse teller mest for meg også. Mulige bivirkninger er det jo med mye vi stapper i oss, uten at vi lar det være av den grunn..
      Det var selvsagt ille at det gikk som det gikk med presten. Men jeg klarer ikke å unngå å se ironien i historien. Litt galgenhumor oppi all elendigheten er nok ikke til å unngå 😉
      Og takk for fine ord!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s