Rykk tilbake til start

Det var jammen bra vi ikke visste at vi ett år fram i tid skulle være omtrent tilbake der vi startet.

Lazio og ti andre regioner er i lockdown, og resten i semilockdown. Bare heldige Sardinia er hvit sone, og kan leve et noe mer normalt liv. Så da er det på`n igjen med utfylling av skjema for å forlate heimen. Skoler og barnehager er igjen stengte. Foreløpig til etter påske.

Her i Italia var barne og ungdomskolene stengte fra mars, til september/oktober i fjor. De videregående åpnet ikke før nå på nyåret med alternerende oppmøte. Alle skoleelever over seks år bruker munnbind på skolen. Det har vært portforbud mellom kl 22-05 siden september. Forbud mot å bevege seg mellom regioner, og i perioder kommuner, uten gyldig grunn (jobb og helse). Stengte barer og restauranter etter kl 18, i månedsvis. Og munnbind ute som inne. Smitten har økt alikevel.

På et TV-program jeg så på forleden kveld, ble det diskutert hvorvidt tiltakene i Italia har vært tilstrekkelige, Også vaksineforsinkelser, og recovery fund (Støtten/lånet, Italia får av EU), selvfølgelig. Det er jo det det går i, dag ut og dag inn.

Uansett. Det ble spekulert i hvorfor Italia har så høye dødstall i forhold til feks. de skandinaviske landene. Og hvordan feks. Norge har klart å nærmest utrydde viruset. Det siste stemmer jo selvsagt ikke. Men hvis vi ser på tallene så er det kanskje ikke så rart at de ser det slik.

Et par dager før ettårsmarkeringen for den første lockdown, bikket vi 100.000 omkomne. I går var andelen positive tester over åtte! I Norge er den litt over to. I dag har den sunket noe, men dessverre har dødstallet de siste 24 timene steget til over 500. Vi har godt over 20.000 nye smittede om dagen.

Joda, det bor over 60 millioner mennesker i dette landet. Men hvis vi regner litt prosent, så er det som om Norge skulle ha hatt 9000 døde og rundt 2000 smittede om dagen.

I den første runden slapp Terracina ganske «billig» fra det smittemessig. Det gikk rykter om smittede, og noen ganger skapte det oppstandelse. I denne omgangen kan alle ramse opp venner og bekjente som har vært syke. Alle kjenner noen som har mistet noen, og noen som har gått bort.

Så er det selvsagt lys i tunellen. Riktignok går vaksineringen sent p.g.a mangel på doser, og stopp av Astra Zeneca, men det finnes i allefall vaksiner.

Så blir det spennende, i mangel på et bedre ord, å se hvordan den økonomiske situasjonen blir fremover. Med høy arbeidsledighet og en gedigen offentlig gjeld fra før, hadde jo ikke Italia et godt utgangspunkt når vi gikk inn i pandemien.

I utgangen av januar hadde gjelden økt til 2,6 milliarder euro. Arbeidsledigheten er på 9,5 prosent. Blandt de yngste arbeidstakerne ligger den på rundt 30.

Så det er ikke tvil om at det blir tøffe tak fremover.

Jeg har startet denne lockdown perioden med å bake kake. Og nye jeans. Litt for vide i livet. Klok av skade og realist. Og fordi de fleste jeg allerede har i skapet «klemmer livskiten»ut av meg. Det er dessuten like lite sannsynlig at jeg begynner å gjøre alvor av spise mindre og mosjonere mer, som det er at verden skulle bli et bedre sted under denne pandemien.

Det er ikke alltid like lett å holde humøret oppe. Men for min del hjelper det å tenke at det kunne vært værre. For det kunne det jo så absolutt.

Det var en, ikke så positiv, stemningsrapport herfra. Men i morgen er en ny dag. Kanskje ikke med så mange nye muligheter, men en ny dag. Og det er ikke dårlig bare det.

Plommetreet blomstrer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s