Uken som gikk

2.Påskedag, eller pasquetta som den kalles her, er tradisjonelt en dag hvor italienerne drar på utflukt og har picnique. Påsken ble i år,som i fjor, tilbrakt i lockdown, hjemme. Vi fyrte opp grillen for første gang i år. Det ble det iallefall litt picniquestemning av.

Påskekaken «La colomba» ble fortært.

Utflukten gikk som vanlig til toppen av olivenlunden.

Jeg følger med på arbeidene i det romersketeateret, fra vinduet i leiligheten min. Det går fremover. Ganske tregt, men dog. Nå legges steinene som utgjør seteradene på plass.

Jeg holder på å lese boken «De modige. Italienernes oppgjør med mafiaen». Krim fra virkeligheten. Tja, hva skal man si..den, virkeligheten altså, overgår dessverre ofte fantasien. Mange av historiene kjente jeg fra før. Og for meg som har bodd her i over 13 år nå, er det ikke overraskende hvor involvert de forskjellige mafiaorganisasjone er i styre og stell av dette landet. Ei heller hvordan det påvirker italienernes liv. Direkte og indirekte. Men jeg syntes det var interessant at boken var skrevet av en nordmann. Dette er ikke boken for deg som foretrekker å tro at Italia bare er det gode liv, eller som helst vil leve i lykkelig uvitenhet om hvordan disse organisasjonene opererer.

Italienerne har stort sett lite tiltro til politikere og styresmakter, og vil gjerne si at de alle er korrupte. Og jeg har ganske ofte sett nordmenn dra på smilebåndet av dette, og de har trolig tenkt at italienerne er fryktelig dramatiske. Det er det nok mulig at de slutter med hvis de leser denne boken.

Når det et sagt så er jeg overhode ikke redd hverken for å bo her, eller for å reise rundt i dette landet. Italia er og blir verdens beste land å feriere i. For dem som lever her, har det nok litt å gå på…

Jeg leser e-bok versjonen.

Et par hundre meter lenger opp i åsen/fjellet her vi bor, går det en grusvei. For noen år siden skulle det visst bygges campinghytter langs denne veien. Av en eller annen grunn ble arbeidet avbrutt omtrent før det hadde begynt. Noe som langt fra er uvanlig på disse trakter.

Utsikten der oppe er fantastisk, og et perfekt sted å spasere spesielt i disse tider. Man møter ikke en levende sjel.

For å slippe å gå bilveien hele veien rundt for å komme dit, banet vi oss vei igjennom busk og kratt, Emma og jeg. Note to self.. ta med en liten hekksaks neste gang.

Vi kom oss igjennom buskaset. Snart tar vi inn på grusveien.
Zannone, Ponza og Palmarola i horisonten.
Man kan såvidt skimte taket vårt der nede. De to husene nederst på bildet, er våre nærmeste naboer.
Sefie på toppen.
Årets første valmue! Lykke

Her oppe ikke langt fra denne grusveien, ligger en stor forlatt steinvilla, med tilhørende sidebygninger. Eieren døde mens han holdt på å renovere, og siden har det blitt overlatt til å forfalle.

Hvis jeg var uforskammet rik, og hvis de som arvet det ville selge…

Med utsikt mot havet, og mot fjellene, ville dette ha vært et fantastisk sted både å bo og å drive en agriturismo.

Kanskje jeg drister meg forbi piggtråden for å ta noen bilder neste gang vi tar turen opp hit.

Ellers har artisjokkene som vi har plantet under balkongen så smått blitt klare til høsting. Og et par carciofi måltider ble det i uken som gikk.

Dett var dett. Nå er det ny uke og nye muligheter..

3 kommentarer om “Uken som gikk

  1. Hei !
    Nå har jeg lånt boka via Allbok. Spennende og nifs lesing.
    Takk for tipset og nytt fint innlegg/ bilder.
    Ha en fin vår i Terrancina !

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s