Grazie

«Non c’è vergogna», sier italienerne ofte. Det kan oversettes med vårt uttrykk «eier ikke skam». Og det brukes svært ofte om politikere. At Matteo Renzi startet en regjeringskrise mitt i en pandemi er vel ikke annet enn nettopp det. Skammelig.

Giuseppe Conte, som har loset Italia igjennom dette forferdelige coronaåret, forlot Palazzo Chigi i Roma i dag. Til varm applaus fra sine medarbeidere. Han har hatt sine motstandere. Men hadde støtte fra mange. Han snakket på en måte som folk forsto. «Endelig en politiker som gjorde at jeg var stolt av å være italiener». «Italia fortjente ikke en mann som han». «En mann med klasse!». «Human og ydmyk», er ord som går igjen i kommentarene på sosiale medier . Og mange sier ganske enkelt «Grazie!».

Ikke vet jeg om han trakk et lettelsens sukk i dag, eller om han syntes det var et nederlag. Jeg for min del syntes det var trist. Italia trengte en mann som han. Han fremsto som et godt eksempel, og DET er mangelvare i Italiensk styre og stell.

Den nylig utnevnte statsministeren Draghi har nå valgt sine regjeringsmedlemmer. Så får vi se hvor lenge den gjengen varer..

Til lands og til vanns

Fatima er på turne. Altså la madonna di Fatima. Hun fraktes rundt både til lands og til vanns. Noen steder ankommer hun i helikopter. Her i Terracina fikk hun seg en båttur, før hun gikk iland på stranden, og ble tatt i mot med brask og bram. Vel gikk og gikk. Hun ble selvsagt båret. For Fatima er jo en «tredukke»

Det er nemlig 100 år siden jomfru Maria åpenbarte seg for tre sauegjetere ved byen Fatima i Portugal. I følge gjeterne åpenbarte det seg en skikkelse som strålte klarere enn solen og som svevde over bakken. Det skal sies at gjeterne var barn. Under 10 år. Resten av historien inneholder mirakler, hemmeligheter og profetier.

I anledning jubileet reiser hun Italia rundt.

Det hørtes ut som toner fra en begravelse i gudfaren filmene. Dyster hornmusikk som gir assosiajoner til død og fordervelse. Folk på stranden stimlet sammen, og kikket ut mot havet. Oppe på fortauet var det tjukt av folk. Hva i alledager er det som skjer?

img_6623

Jo der kom hun altså sjøveien, på en hvit båt fulgt av en hærskare med kanoer.. På stranden ble hun tatt imot av korps, en alle’ av barn med padleårer(!?), menn i nystrøkne hvite skjorter, prest, prost, biskop, og pene unge gutter i prestelære. Ja og selvsagt en hærskare av folk i badetøy. Da hun ble båret i land og plassert på en båre av blomster, gikk det et sus av «Amen» og «se så vakker», gjennom flokken. Og til applaus fikk hun gullkronen på hodet.img_6627

img_6637Rart det der med religion gitt. Det er mye jeg bare ikke kan forstå. Hvorfor må man dekke til skuldre og knær når man skal inn i en katolsk kirke, mens selveste Fatima kan tas i mot av folk i «bar rompe»? Hvorfor arrangeres det storslåtte begravelser for mafiabosser i kirken, mens en muslimsk kvinne som holdt på å konvertere til katolisismen blir nektet fordi hun ikke var ferdig konvertert? Hva skal Gud med alle disse husene? I enkelte byer, er det nærmest flere kirker enn innbyggere. Vakre er de med alle sine utsmykninger. Men hvorfor? Er Gud opptatt av gull og glitter?

Og når jeg kikker rundt meg på de som står der salige i blikket og gjør korsets tegn, og jeg med sikkerhet kan si at mange av dem nærmest har klippekort på å bryte både regler og de ti bud, du skal ikke begjære din nestes hustru (eller mann for den del) inkludert, så blir det ikke så mye annet enn komisk. Fasinerende men komisk.

Om jeg tror? Jeg tror på å oppføre seg ordentlig. Å være mot andre som du vil at andre skal være mot deg. Da kan du tro på hva du vil for min del. Amenimg_6644

Leave it hanging..

Da jeg bodde i min første leilighet på Ammerud i Oslo, fikk vi stadig skriv fra styret om at man ikke måtte tørke klær på balkongen. Eller på noen måte oppbevare ting der, som kunne synes utenfra. Jeg antar at endel syntes dette var merkelig i.o.m at de kom fra mange forskjellige land der man sikkert ikke er så opptatt av sånt. Og er det noe jeg merker meg hver gang jeg kommer hjem til Norge, så er det at alt er så «striglet». I allefall utendørs. Her er vi ikke fullt så nøye på sånt. Det er en selvføle at man henger vasken utendørs i full offentlighet. For hvor skulle man ellers henge den? Selv har jeg nok fått litt lavere skuldre når det gjelder mangt og meget etter at jeg flyttet hit. Men å henge undertøyet mitt ut til spott og spe, så alle kan se. det gjør jeg ikke…Enda.

A gift from god

Hvis ikke stemmen til denne karen er en «gudegave», så vet ikke jeg. Italienske Andrea Faustini deltok på den engelske X Factor, og kom visst til finalen. Burde ha vunnet spør du meg. Ikke bare er stemmen fantastisk, men han er så god i seg selv at jeg får lyst til «å klemme han i stykker». Måtte jammen felle en tåre jeg også.. Nyt! og god helg.